Forside Traktor Redskap I-mek Byggteknikk Husdyr Data Energi Gardsferie Reise BU Offentleg Org. Utdanning Bruktmarked

Grindverksbygg - eldgammel byggetradisjon fra Vest-Norge
Av Jørn Olav Løset

Grindverksbyggene er tradisjonelt mest utbredt i vest-Norge fra Rogaland til Møre. I eldre tider kan utbredelsesområdet ha vært større. Byggemåten er i dag mest brukt til mindre hus som naust, boder og enkle låvebygninger. Opprinnelsen for byggemåten har røtter helt tilbake til bronsealderen. På Forsand i Rogaland er det funnet spor etter 3000 år gamle grindbygde hus. Hovedelementene i konstruksjonen består av oppreiste rammer av vertikale stolper og tverrliggende bjelker, s.k. "grinder", som settes i rekke inntil huset er så langt som man ønsker. Grindverksbygg kalles også for grindbygg og grindhus.

Båtskot som grindverkshus

Båtskot bygd som grindverksbygg. Sunnmøre museum, Ålesund.

Konstruksjonselementene i grindverksbygg

Hver grind består av to vertikale staver forbundet med en tversoverliggende "bete", og skråavstivere mellom stav og bete. I lengderetningen forbindes grindene med hverandre gjennom en "rafthalje" som er en kraftig langsgående bjelke på hver side av bygget og skråavstivere mellom stavene og raftaljen. Rafthaljen kalles også "rafthald", "sperremor", "stavlegje" og "stavgjel" i noen områder.

Skråavstivningen - skråbandet - kan utføres på ulike måter. Både krumvokste og rettvokste skråband forekommer. Vanligvis bruker man rotenden av en stokk eller overgangen fra stamme til en solid grein når man skal bruke krumvokst virke. Emnet kan ofte kløyves, slik at man får flere skråband fra et emne. En variant av skråbandene festes i stedet på undersiden av beten, og nagles eller tappes til bete og stav. Man får da gjerne mer fritt rom inne i bygget. Rotkubber er gode emner til dette.

Bjørk er mye brukt til skråband da dette er lett å finne krumvokst. Man bør passe på å fjerne all bark for å unngå mått (tremark) i trevirket seinere. Staver og beter kan gjerne være av furu eller gran. Bruk det beste virket til betene.

Taksperrene hviler på rafthaljen og er låst mot denne i et "sperrehakk". Ved taklast vil taksperrene skyves mot hverandre oppe i mønet slik at de låser hverandre. Ved raftaljen vil sperrene skyve denne ut sideveis. Denne lasten blir tatt opp av betene og stavtoppene. Slik blir hele konstruksjonen selvlåsende på en genialt enkel måte.

I mønet er taksperrene låst mot hverandre med "klyft". Den ene sperren formes da som en kløft i toppen, der motstående sperre er felt nedi. Dette låser sperrene effektivt mot hverandre når taket belastes. Sperren med kløft er da bredere enn den uten. Egentlig må ikke sperrene kløftes sammen på denne måten, men konstruksjonen blir mer stabil og lettere å sette opp.

Sammenføyning stav og bete. Trenaglene skal ha "årette", som er en kile som settes inn i en splitt i enden av naglen. Når naglen slås inn, vil åretta kile fast naglen innerst i hullet. Åretta skal settes på tvers av veden i beter og stav for at den ikke skal kile ut sprekker i veden. Åretta skal være litt smalere enn naglen.
Rafthaljen skal felles litt ned i betene for å motvirke vridning utover. Taksperrene skal felles litt ned i rafthaljen med et s.k. "sperrehakk" slik at de får et lite anlegg mot denne. Rafthaljen tar dermed opp lasten fra taksperrene. I sin tur overføres denne lasten til stavtoppene og betehodet. Stavtoppene må være høye nok til at de tar en del av lasten fra taksperrene. Betene tar bare opp strekklast og litt nedbøying av sin egenvekt. Betehodet kan med fordel ha kvistkrans som da armerer virket mot utkløyving. Hvis man vil ha mulighet til å innrede loft eller lagre ting oppå betene, bør man likevel dimensjonere betene godt.

Tradisjonelle takvinkler dannes ved 3-deling, 4-deling eller 5-deling av grunnlinjen i gavltrekanten, dvs. et "reis" på 1:1,5, 1:2 eller 1:2,5. Dette gir de klassiske takvinkelene på 34 grader, 26,5 grader og 22 grader.

Grindverkbygg under oppføring
På dette bildet er grindene reist og rafthaljene lagt på plass. Stavene vatres opp.
Flere bilder >>

Konstruksjonsmåten i grindhusene er utrolig sterk! Den er selvlåsende ved at tyngden av taket presser rafthaljene utover mot stavtoppene. Dette låser og spenner opp betene. I mønet presses taksperrene mot hverandre og låses mot hverandre med "klyft". Taket skal helst ha tung kledning, som torv eller skifer, for at bygget skal "sette seg" skikkelig.

Nyttårsorkanen på nordvestlandet i 1992 raserte mange bygninger, men knapt noen av disse var grindsverksbygde. Det finnes også historer om eldre grindbygde låver som skal ha vært forsøkt revet med traktor og wire, men som lett har stått i mot traktorens krefter.
Hele konstruksjonen kan settes opp utelukkende av trevirke, slik at man ikke er avhengig av innkjøpte jernbolter eller spiker. Råvarene kan dermed tas ut og foredles lokalt, slik at man kan få til en optimal ressursutnytting fra stående virke i skog til et ferdig bygg.
Et grindverkshus er pga konstruksjonmåten forholdsvis lett å montere og demontere. Det kan settes opp midlertidig ett sted, for så å flyttes til endelig montering et annet sted. Bygget kan dermed nærmest "flatpakkes" og lett transporteres senere. Tilpasninger til et ujevnt underlag er også enkelt, da man avvatrer stavtoppene og kapper hver enkelt stav til riktig høyde i forhold til underlaget. Stavene bør stå tørt, gjerne på flate steiner, slik at fukt ikke trekker opp fra bakken. Grindverket er litt fleksibelt, slik at det er ikke absolutt nødvendig at steinene ligger frostfritt. Hele bygget vil "leve med" underlaget.
Produksjon av grindverksbygg gir mulighet for lokal verdiskapning med stor grad av egeninnsats, samtidig som det ferdige produktet bærer videre en håndverkskultur med tusenårige tradisjoner i Norge. Med enkle tilpasninger vil byggemåten kunne brukes i dag til f.eks. garasjer, carporter, bolighus, driftsbygninger, mindre servicehus, naust, boder o.l.

I et større perspektiv vil konstruksjonmåten også kunne ha sin berettigelse langt utover våre grenser, f.eks. i utviklingsland der arbeidskraften og råvarene kan finnes lokalt, men der kapital gjerne er en begrensende faktor. Grindverksbygg kan lett kombineres med bruk av andre materialer, f.eks. stein og leire mellom stavene. I områder som er utsatt for stormer eller jordskjelv kan derfor grindverksbygg være en sterk, billig og hensiktsmessig byggemetode.

Her er noen eksempler på grindverksbygg:

Den gamle "Fedenløda" fra Volda ble tatt ned og reist opp igjen på Bjørkedalen. Grinda er opprinnelig fra 1600-tallet, og har vært flyttet flere ganger. Konstruksjonen er tradisjonelt grindverk med "skytjer" på utsiden av stavrekkene. Bygningen er i dag brukt til båtmuseum av Bjørkedalen Kystlag.

Dette uthuset på Bjørkedalen i Volda er er bare bygd halvvegs ferdig. Oppbyggingen av konstruksjonen er godt synlig. Bygget er satt opp ved en landhandel som bod for panteflasker, og er et miljøskapende element.

Dette huset er satt opp fra grunnen på 1980-tallet som selskapslokale. Hele konstruksjonen er laget av grovt rundtømmer av gran. Gran er langfibret og med lag egenvekt, slik at den får et gunstig forhold mellom egenvekt og styrke. Spennet i betene er omlag 7,5 meter og av så grove stokker at gravemaskin måtte brukes for å legge dem på plass. Konstruksjonen er så tung at skråavstiving ikke var nødvendig. Stavene er korte og hviler på en ringmur av naturstein. Stavene som står midt ned på betene er egentlig uten noen konstruksjonsmessig funksjon, da de ikke tar opp last. All taklast fordeles ut til veggene. Huset står i Ekrelida i Stordalen på Sunnmøre.

Se et eksempel på et grindverkshus under bygging: dobbel bilgarasje.

........................................................................................................................................

Linker om kulturarv:

Digitalarkivet - Riksarkivet og Statsarkivet
Gardsbilder i Digitalarkivet - her kan du legge inn bilder fra din gard i bildedatabasen
Fortidsminneforeningen
Gamle trehus
Institusjonsguiden -database over kulturinstitusjoner
Kulturminnedagen
Kulturnett - portalen til Kulturdepartementet
Miljøverndept.
Museumsnett
NIKU - Norsk institutt for kulturminneforskning
Norsk Kulturarv - søknader om støtte til bygningsvern
Norsk kulturminnefond - søknadsordninger for støtte til bevaring av kulturminner
Norsk Kulturråd
Norges Kulturvernforbund
Norsk Kulturarv
Kunsten å bevare - om bevaring av antikviteter og kulturminner, drevet av NIKU
Olavsrosa - reise- og kulturopplevelser i Norge
Riksantikvaren - bygningsvern


VETERANTRAKTOR

Forside

........................................................................................................................................


Oppdatert 18 mar 2006. Tekst og bilder copyright 2006 Jordbruk.info/ Jørn Olav Løset. E-mail
post@jordbruk.info .
.........................................................................................................................................